Fosterhjem i Veggli men ingen trygg base

FOSTERHJEM I VEGGLI. KAN DU TRO AT SLIKE MENNESKER KAN JOBBE MED BARN OG UNGE?

Per Otto Sørensen og Astrid Sollid Sørensen var de jeg ble plassert oss når barnevernet kidnappet meg og bortførte meg og de som skal stå til rette for dette er jo Hege Braseth, Hege Michalsen og Knut Atle Seim. Det ble sagt i en e-post at disse hadde 10-års erfaring med barn og unge men jeg bemerket meg ikke det når jeg var der. De var frekke i kjeften, de oppførte seg stygt mot meg og hadde et truende kroppsspråk. På soverommet var det helt strippet for inventar (ingen bilder, møbler eller noe).

Per Otto Sørensen og Astrid Sollid Sørensen prøvde å tvinge meg til å like meg der men hadde ikke lagt til rette for noenting. Selv på badet så var det helt tomt for sånne ting som er en selvfølge for jenter i min alder å har. Det lå søppel i nattbordskuffa når jeg kom og blant annet så lå det snope papir og plastposer og smuler i skuffa og brusflasker under sengen. Er det normalt? Per Otto Sørensen forfulgte meg med bilen sin hver gang jeg gikk ut av huset og fikk ikke være i fred noen plass. Når jeg kommer til huset igjen så er døren låst og jeg kommer meg ikke inn. Det er kaldt og jeg fryser og da jeg ikke får nøkkel til huset så må jeg jo bare stikke til naboen og vente.

På vei til kjøpesenteret etter å ha mast i flere dager etter klær. Jeg hadde ikke med meg noe klær når jeg ble bortført fra familien min fordi denne plasseringen var ikke trivelig men med tvang så jeg tok ikke med meg noenting. De eneste tingene jeg hadde med meg i sekken når jeg dro var mobilen og pc’en min. Per Otto Sørensen røykte i bilen og jeg lukket opp vinduet for og få litt frisk luft men da sa han at jeg skulle lukke det igjen, det gjorde jeg ikke men da stoppet han bilen og hoppet ut og gikk rundt og lukket vinduet selv. Det får være måte på hvordan man oppføre seg.

Hvor mye tjener disse fosterforeldrene for å ha et barn boende oss seg… Jo det kan jeg tro er noen tusen i måneden. Per Otto Sørensen og Astrid Sollid Sørensen driver et fosterhjem men leker mor og far til et stakkars barn og gir falsk kjærlighet men nå skal jeg fortelle dere noe… Det er ingenting i verden som kan erstattes med noe som får et barn til å føle seg hjemme eller føle på trygghet for å bli fratatt foreldre som er det kjæreste vi eier.

Så Per Otto Sørensen og Astrid Sollid Sørensen kanskje dere skal vurdere den jobben om å være fosterforeldre? For etter min erfaring så duger dere ikke, husk jeg var en bruker oss dere.