Fullført 10-års grunnskole men er det grunn til å være fornøyd?

Skoleåret mitt på ungdomskolen fra 2015-2018

Ferdig med 10-års grunnskole

Det har vært nok en gang noen heftige år med sinnsyke opplevelser, utfordringer og hendelser som jeg ellers aldri skulle opplevd hadde det ikke vært for Austarheim skole med Ingunn B. Svandal som var rektoren. Jeg går ut fra at de aller fleste ungdommer som har gått/går nå på ungdomsskolen har hatt det vanskelig i sin ungdomskole tid. Jeg vil ikke bare ta opp slike problemer men litt mer avanserte og kompliserte, men de av dere som har fulgt meg en god stund på bloggen skjønner hva det går i?

I dette innlegget skriver jeg bare om hvordan mitt ungdomsskoleår var da vi ble utsatt for maktovergrep igjen, det startet på barneskolen og Ingunn B. Svandal er en av de ansvarlige

I starten av 8kl gikk alt bra og jeg hadde nye venner og det var kjempebra. Vi hadde lagt opp en plan med ungdomsskolen at hvis det opplegget til mobberen ikke tok slutt så skulle skolen iverksette en plan men jeg vet ikke jeg.

Det verste var at opplegget hennes (mobberen) aldri tok slutt. Hun spredte løgner, usannheter og gikk ut med sladder om meg. Hvilken person gjør noe sånn? BITCH

På toppen av det hele så opplevde vi vårt verste mareritt, kan du tenke deg. Barnevernet (Hege Braseth, Hege Michalsen, Synne Skorpe Fatnes og Solveig Steinsland) kom med beskyldninger, anklagelser og grove trusler.  Jeg og brødrene mine ble hentet på skolen cirka den 1. Februar 2016 uten mål og mening og ble plassert/bortført og kidnappet av Hege Braseth og Merete Herheim til hvert vårt beredskapshjem uten noen grunnlag for det. Mens pappa ble hevet på glattcella i Haugesund? Vi visste ingenting. Vi ble aldri hørt, aldri sett, aldri respektert og aldri tatt alvor. En falsk,  grov og usann bekymringsmelding ble sendt inn på oss til barnevernet fra Roger Haraldsen og selveste Hege Michalsen som er barnevernsjefen.

Vi vant i akutt saken i nemnda mot barneverns konsulent Hege Braseth og barnevernsjef Hege Michalsen og vi kom hjem igjen men ingenting var som normalt lengre. Hver dag så var jeg redd for at det samme skulle hende meg igjen. Marerittet som kvalte meg og tårene som aldri sluttet å renne. Det livet som jeg hadde er over, det livet som jeg levde er borte, det livet som jeg ønsker å leve er ikke lengre et tema men nå må jeg leve det livet jeg har.

Høsten 2016 valgte vi å flytte
 

Etter alt som har skjedd, alt det grove vi har blitt utsatt for og slik vi har blitt behandlet av både skole, barnevern og politi i Sauda. Så har det ingenting for seg ved å bo i Sauda etter som hvor dårlig man blir behandlet. Vi ble stemplet som ?skyldig? kriminell i bygda og vi blir behandlet som dyr i bur og til din opplysning så er vi mennesker og ikke dyr.

Jeg kuttet all kontakt med Sauda da vi flyttet. Jeg ble også sviktet av bestevenninna mi så jeg fikk da jeg begynte på ungdomsskolen grunnet at hun og mora sendte en falsk bekymringsmelding til barnevernet fordi hun hadde jo selv problemer med dem, jeg skal ikke gå altfor mye inn i det. Jeg ville ikke ha noe med Sauda kommune å gjøre lengre da det blir for mye. Og hvem kan man egentlig stole på? Hele bygda er jo korrupt og inhabilt

Vi flyttet til Stavanger igjen. Flott start på nytt kapittel med nye folk og nytt miljø å bare vent fordi det kan jo ikke bli verre enn det allerede er. Jeg begynte på Kannik skole i 9 klasse sammen med min bror. Vi kom oss i orden og jeg trodde ting ville bli bra denne gangen men det gjorde det aldri. Barnevernet i Sauda trakasserte oss døgnet rundt på dørene med tull og vas. De kom bare med påstander, anklagelser og trusler som var helt på tryne. Nå skal jeg ta et eksempel her: Vi hadde et balltre utenfor ytterdøren vår som ikke tilhørte oss en gang (vi bor i leilighet) men barnevernet vride og vri det rundt til at storebroren min gikk å slo rundt med det balltreet og da følte de seg plutselig truet. Latterlig? Dette gjorde dem for at de skulle gå til sak igjen, rett før jul så fikk vi beskjeden at nå går Sauda barnevern til sak igjen. Hvorfor?

Kom dere vekk fra livet mitt og pell dere til hælvete for det er det siste ordet jeg vil si.

Vi hadde Kannik Skole på vår side og de sa klart og tydelig ifra at de skulle vitne for hos i retten. Men neida, da advokaten til pappa ringte ned til skolen igjen så sa rådgiver ved Kannik skole at de ikke ville stille opp for oss likevel. Etter dette så mistet jeg all tillit til denne skolen for at de var på parti med Sauda kommune.

6. April – Dagen det skjedde

Dagen jeg ble kidnappet, bortført og plassert i et fosterhjem i Veggli mot min vilje. Jeg ble isolert fra omverden. Fosterforeldre Per Otto Sørensen og Astrid Sollid Sørensen har ikke kompetanse innen å være fosterforeldre etter min erfaring da jeg var en bruker hos dem. Denne laange tiden jeg var i fosterhjem/institusjon gikk jeg ikke på skolen i det hele tatt og jeg brukte for det meste av tiden min på å holde meg oppegående og ikke minst holde kontakten med mine nærmeste. Les mer av dette på linkene rett nedenfor.

Link:  6. April 2017 – Dagen det skjedde

Link: Fosterhjem i Veggli men ingen trygg base
 

Etter sommerferien i 2017 var jeg tilbake hos familien min

Jeg var også tilbake på skolen igjen og ting var absolutt ikke normalt. Det var akkurat som jeg var en annen person og jeg følte meg fullstendig ødelagt. Jeg ville bytte skole da jeg ikke ville ha noe mer med Kannik skole å gjøre da lærerne ikke var særlig mye til å stole på og dårligere skolemiljøet etter jeg kom tilbake men siden det har vært så liten tid i igjen var det ikke poeng ved å bytte skole. Men likevel så står jeg her og har fullført 10-års grunnskole. Jeg vet ikke om jeg kan være særlig fornøyd da jeg har mistet mye skolegang allerede ved mobbing på skolen og barnevernet inne i bildet uten noen grunnlag for det. Endelig ferdig med de verste årene i mitt liv grunnet påføringen vi fikk fra Austarheim skole og Inngunn B. Svandal som rektor ved skolen.

Liten oppsummering på disse 3-årene ved ungdomsskolen for å hatt barnevernet etter seg hele livet.

Nå blir det videregående til høsten. Får håpe det blir mye bedre. I verste fall får jeg ønske dere en god sommerferie videre!