Sosiale medier hjelper oss med at verden får greie på hva som foregår i Norge, vårt lille Norge, men store makt etater herjer med oss for å svekke rettighetene våre.
Det å bli tatt ut av hjemmet uten et rettslig grunnlag uten forklaring på hvorfor, hva og hvem er Horribelt, en skrekkelig opplevelse.
Det å være maktesløs i et land som Norge når våre rettigheter blir tatt fra oss, og når noen ikke blir behandlet med verdighet, vil det påvirke oss alle. Og det er de som sitter å styrer dette landet som har et ansvar for å gjøre noe med det, men det lar seg jo aldri gjøre da vi har folk som sitter å styrer dette landet som bare lar overgrepene og voldshandlingene begås fra det offentlige system barnevern, skole og politiet uten en gang oppfølging på det som blir iverksatt som tiltak av umenneskelig behandling.
Jeg har rett og slett hjerte i halsen. Jeg vil at alle marerittene som kveler meg skal ta slutt. Jeg vil hjem til min far… sier jeg da jeg var 15år gammel og bodde i fosterhjem i veggli hos Per Otto Sørensen og Astrid Sollid Sørensen og Lindøy institusjon, da fikk jeg aldri uttrykke mine meninger nok, jeg ble aldri hørt og jeg ble aldri tatt hensyn til. Og ble behandlet som et dyr i bur med kriminelt rulleblad, og det går jo ikke. Så er det slik Norge behandler sitt folk, ja men da «ber jeg til gud» om at jeg fortsatt lever.
Men konsulent Hege Braseth og Hege Michalsen ved Sauda kommune splitter opp og ødelegger familier. Det vil jeg stoppe! Jeg har fått nok, familien min har fått nok.
Vi blir jaget bort som om vi var kriminelle, vi tas bort fra hjemmene våre og blir bortført til nye hjem av myndighetene uten et rettslig grunnlag. Vi er gode folk, vi har ikke gjort noe galt, men likevel blir vi behandlet som dritt i vårt eget land som liksom skal være trygt og godt. Det er så mange ødelagte, korrupte systemer i dette landet, og det blir bare verre…Tenk hvor mange familier som blir revet fra hverandre, og hvor mange barn og unge som får livene sine ødelagt av et rettssystem som går helt imot det forebyggende lovverket vårt.
TonjeOmdahl 