Politi og facebook sensur

Er det greit å bruke blokkering, utestenging og fjerning av innlegg av den enkeltes rett til ytringsfrihet?
Jeg har mange ganger opplevd dette og er selvsagt langt ifra den eneste. Men jeg merker meg irritert over denne -forbud mot ytringsfrihet-  greia. Hvor det offentlige går for langt og straffer folket for sine ytringer
Først om fremst vil jeg si personlig at det er bloggen som har stor betydning for meg, der jeg kan frigjøre meg selv for hva enn…
Men over alt hvor jeg snur meg ser jeg sperringer som hindrer den enkeltes rett til å ytre seg hvor man gjerne bruker facebook, blogg og youtube for å uttrykke sine meninger om systemet som urettmessig behandler oss. 

Nå nylig har jeg byttet bloggplattform fra blogg.no til wordpress. Det er nettopp på grunn av dette
Først la jeg ut en video på youtube der politiet har klart å få den slettet. Etter en tid har jeg lagt ut en annen video på bloggen, i ettertid har politiet klart å få den også slettet. Da har jeg bare sett meg nødt til å bytte plattform slik at ingen andre enn meg selv kan styre dette. Samtidig så er jeg utestengt fra facebook av intet mindre enn et innlegg som jeg har skrevet om selvskading i barnevernet. Sensurert av facebook to ganger, utestengt i 30 dager

Å vi opplever jo stadig at Facebook sensurerer innlegg som burde vernes av ytringsfriheten.
Det er lover og regler som burde overholdes som skal ivareta ytringsfrihet og demokrati. Når facebook er en sentral plattform i offentlighet burde dette selvsagt være en rolle som spiller inn her slik at våre rettigheter blir holdt i balanse. Ytringsfrihet er en menneskerett

Det er når innlegg som fremmer viktige poeng, saker og opplevelser med offentlige etater blir filtrert bort, sensurert og der politiet fører straffesak mot vedkommende/altså forfatteren.

Politiet er jo brikken i spillet. De sensurerer ytringer, det er snakk om at politiet knebler enhver ytring med kritikk til det offentlige. Er det politiet som skal få definere hvilke ytringer som er greit og ikke, med å uskyldig straffe de som forteller om offentlige overgrep? Det er ikke livet til rettferdighet at offentlig myndighet skal bestemme over folk sine liv og sette begrensninger for hvordan man skal leve livet. Er ikke vi alle mennesker likeverd eller tar jeg feil, å at de så sitter med makten har rett til å terrorisere det norske folk? 

Saken til Ida Åsesdatter Isaksenksen går inn på dette med ytringsfrihet, med lov og rett. Ida har kjempet en hard og tøff kamp for å få sin kjære datter hjem igjen fra barnevernet som har holdt henne fanget som et oppbevaringsmiddel i fosterhjem å splittet og revet vekk fra mor i skoletid. Det skal fremlegges at Ida er en ressurssterk og god mor som gjør alt hun kan for å trygge en god og trygg fremtid for datteren sin, forholdet mellom Ida og Maja er unikt og enestående. Barnevernet gjorde ikke feil, de begikk overgrep med full overlegg og det er problemstillingen i norsk barnevern for med slike gjentatte feil gang på gang kan ikke handlingen som utføres legges på som en feil, eller å skygge og glatte over handlingen med å skjule seg bak loven. Barnevernet tråkket over feil familie, nå er konsekvensen av det å stå i kritikken og tåle at saken blir offentliggjort med navn og bildet på de ansvarlige som begikk overgrep. 

Mor og datter ble gjenforent 4.Januar 2019 da mor har kjempet og vært en knallhard motstander mot staten har hun fått sin vesle jente tilbake. Etter denne heksejakten som har funnet sted i Tromsø der de var bosatt har de sett seg nødt til å flykte landet i håp om å få en tryggere hverdag, der de kan leve omsider. Når barnevernet ikke får muligheten til å ramme mor og barn på andre måter, ble Ida dømt i Hålogaland tingrett for å ha postet bilder av datteren på Facebook og måtte dermed betale 12.000 kroner i bot. Når Ida ble fratatt omsorgen for sin datter skal hun ha opprettet en facebook gruppe på daværende tidspunkt for å få datteren hjem igjen ved å fremme sin sak gjennom gruppen
«Maja Helene skal hjem». Maja har selv vært veldig tydelig og gitt sterkt uttrykk for at det er hos mor hun vil være. 

Massemediene produserer avisartikler med overskrifter som vinkler saken på en upassende måte. Ida blir fremstilt for å ha krenket datteren sin gjennom å publisere bilder og innlegg av henne på facebook, ved stort å utelukke at mor vant over barnevernet og fikk datteren tilbake som de nå begge er kjempeglad for. Uten et eneste ord om hvilke skader barnevernet påførte familien

«At barnet som syvåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, f.eks. i ungdomstiden», skriver Hålogaland lagmannsrett i dommen.» 

Skal ikke barnet blir hørt før man tar ut slike spekulasjoner for en påsatt traume som langt overhode ikke eksisterer? Barnet er fornærmede i saken, men blir ikke inkludert i saken(?) Mor er altså dømt for krenkelser av datterens rett til privatliv. Rettssystemet vil rive opp og splitte forholdet mellom mor og datter ved at deres rettigheter blir satt opp mot hverandre
Men hvilke rettigheter blir overholdt her? For jenta blir ikke hørt eller lyttet til. Hun forteller sitt

Hvilke bilder og videoer bufetat bruker for å eksponere barn i “hjelp meg” kampanjer og reklamer på den måten misbruker og utnytter de barn for å tiltrekke seg folk/kunder. Bufetat går under som kjøp og salg av barn, det er menneskehandel og barne industri på agenda… Det er barn i små alder som blir pepret på med typ t-skjorter, luer osv… og blir deretter utlevert på nett for å reklamere for fosterhjemstjenesten med deres produkter og dette gjør de uten tillatelse og samtykke fra foreldrene, hvor er rettighetene til disse barna? Ungene i barnehagealder blir markedsført med t-skjorter og luer av fosterhjem som et reklameskilt. Skal barn stå å vær et reklameskilt for deres industri? Er ikke det straffbart, hvorfor er Ida dømt?

Ta gjerne opp din mening i kommentarfeltet om hva som er riktig å sensurere og hva som ikke er det. Hvor bør grensen gå mellom sensur og ytringsfrihet? 

Reklame