I avhør konkluderer etterforsker saken

Etterforskningsleder/og spesialist på etterforskning av seksuelle overgrep Tor Erik Riska Thorsen benytter sin stilling i politiet for å misbruke informasjon han får fra barnevernet og enkelt manipulerer han barn og ungdom med forhørsteknikker og gir oss den oppfatning at man har blitt seksuelt misbrukt eller utsatt for seksuelle handlinger og vold i hjemmet uten at det har skjedd. Skal ikke en etterforskning og avhør foregå med oppriktighet?
Hvordan kommunikasjonen foregår, kroppsholdning og kroppsspråket til etterforsker er avgjørende for avhørssituasjonen. Er politiet oppmerksom på at det er barn som sitter i avhør?

Man skal bli opplyst om hvilke rettigheter man har. Hvorfor blir ikke barn og unge opplyst om det når barnevernet fatter akuttvedtak, omsorgsovertakelser og når man er under oppfølging av politiet?

Politiet unnlater å informere om at man ikke har plikt til å forklare seg.

Ingen bistand til stede under avhør fra en som barnet selv stoler på eks: advokat. Hvorfor er barnet alene i et politiforhør?

Når politietterforskeren er forutinntatt altså har tatt et standpunkt i saken før avhøret lar seg gjennomføre hvordan skal barnet stille seg i henhold til saken? Hvor barnets meninger ikke legges vekt på men holdes til dels utenfor og ikke er en medvirkende part lenger.

Hvorfor blir ikke spørsmål besvart? Politietterforsker nekter å svare på spørsmål hvilke det innebære at han unngår å avgi forklaring til barn om hva som ligger til grunn for etterforskningen og avhør. Etterforsker innhenter svar som kan være brukbart i saken, eller om barnets forklaring blir mistolket som gjør at hans offensive vurderinger i saken blir mer iscenesatt.

Politietterforsker stiller ledende spørsmål og for mange lukkede spørsmål.
Eksempelvis: «Hvordan er ditt forhold til pappa med kroppskontakt, koser du med pappa»? Der etterforsker også uttrykker seg med å bruke hendene for å legge tyngde på spørsmålet. Selv om barn må gjenta seg selv med de samme svarene at pappa ikke har gjort noe med barnets kropp, legges det enormt mye press på barnet slik at det kan få barn til å fortelle om hendelser som ikke har skjedd.

Politietterforsker gjentar de samme spørsmålene, og det er litt av den samme teknikken som jeg nevner opp forbi for utfallet er det samme. Det er misledende spørsmål der politiet repetere enkelte spørsmål men i en annen ordlyd, og bruker manipulerende teknikker som et pressmiddel for å forsøke å tilpasse forklaringen til barnet samstemt med etterforskeren selv som har sin oppfatning av saken.

I avhøret konkluderer etterforsker saken. Slutningen blir tatt med en gang barnet setter seg i avhørsrommet, det er bare hvorvidt man rekker å sette seg ned i stolen før etterforsker angriper familie og privatliv. Han tar utgangspunktet fra barnevernets ståsted hvor perspektivet blir helt forvridd, det har ingen sammenheng med virkeligheten. Dette er ikke med noen god hensikt.