Nødmelding

Hvis jeg forteller deg at jeg er livredd, jeg er skremt, jeg er fly forbanna og tårene renner nedover kinnet på meg i perioder. Jeg har mest lyst å bare legge meg ned. Kanskje dø, kanskje leve? det vet jeg ikke. Marerittene, og tilbakeblikkene om mitt og familiens liv under barnevernet kommer ofte om nettene som fører til at jeg knapt får sove i perioder? Minner jeg aldri blir kvitt, minner som tar tak i ryggraden min og drar meg fram og tilbake slik at det ligger lagret i et slags tidsrom. Jeg er fly forbanna, forbanna fordi at barnevernssjef Hege Michalsen og konsulent Hege Braseth ved Sauda kommune aldri blir stilt til ansvar for sine voldshandlinger de påførte meg og familien min og andre utsatte familier ved Sauda kommune.

Jeg blir kvalm og har egentlig bare mest lyst til å glemme det hele og bare leve livet mitt slik en ungdom skal. Men noe jeg ikke kan da dette har pågått nesten hele livet mitt da føler jeg for og ta kampen selv om dette krever masse energi og krefter men i tillegg blir bloggen en slags terapi for meg der jeg kan uttrykke meg og få ut frustrasjon. Jeg har sterke meninger og det holder jeg meg til, alltid.

Verden bare faller sammen totalt og jeg har aldri opplevd meg så fanget, isolert og buret inne i tillegg mistet jeg alt jeg elsket og jeg følte trang for å slå meg løs…som jeg gjorde på bloggen men jeg trengte mer som å kanskje slå meg løs på barnevernet, når de gjorde meg og familien min så vondt så utløser det at jeg går i forsvarsposisjon så klart.. Jeg mister all livsglede. Kommer gleden noen gang tilbake?

Barnevernet i Sauda er livsfarlig og livstruende. Men sånn generelt, vær forsiktig med hvilke mennesker du treffer på og har kontakt med, for du vet aldri hva hensikten til den personen er.

Jeg har bursdag idag som betyr at jeg fyller 16 år, jeg skal ut å feire osv…  Men jeg velger å skrive, kampen er viktig og den skal kjempes og sannheten skal belyses og vi skal vinne.